Lauslommer, ville vi i dag kalle vesker eller bunadsvesker.

Dagens bunadsvesker har broderi som gjenspeiler broderiet på bunaden, men også på lua. Vi tar disse veskene som en selvfølge til nesten alle bunader

Ser vi på lauslommer som har vært i tradisjonell bruk, har fasongen på lommene i Gudbrandsdalen vært ganske lik, men materialet har variert fra ull, silke, fløyel til skinn.

Skinn har i de fleste tilfeller også vært bakstykket til lauslomma.

Låsen på lommene i Gudbrandsdalen har form som en bøyle og sydd fast til lomma. Materialet i låsen har vært av ulike metaller som messing og jern, men også andre metaller har blitt brukt. 

Alder på lommene kan være vanskelig å fastslå, men flere har brodert inn årstall i tillegg til initialer. Låsene har ofte inngravert eller risset inn et årstall i tillegg til bokstaver.

Det ser ut som de fleste lommene er fra ca. 1750 (muligens tidligere) og utover på 1800- tallet.

Hvordan har disse lommene blitt brukt? I Gudbrandsdalen var draktskikken for kvinner på 1700- og tidlig 1800- tall todelt, trøye og skjørt. Lauslomma kunne vært hengt fast på skjørtelinningen eller med et bånd i livet. Den lange trøya ville da skjule lomma.

Det finnes nesten ingen dokumentasjon på hvordan lomma har vært brukt, men et maleri av en bondekone fra Stavanger malt av Johan Dreier som levde fra 1775 – 1833. viser en lauslomme stikke fram under trøya.

I Gudbrandsdalen endret draktskikken seg tidlig på 1800-tallet og liv og skjørt gikk over til å bli livkjol. Hvor skjørt som fikk navnet stakk, og liv ble sydd sammen. Etter hvert som drakten endret seg kan det se ut som lauslommene forsvant. Når det skjedde er vanskelig å si, dette kunne skjedd gradvis, men ved å ha studert en del tradisjonelle rondastakker og andre livkjoler har jeg ikke funnet spor etter hemper hvor lommene kunne festes. Den kunne selvfølgelig festes med et bånd i livet, noe som virker usannsynlig. De aller fleste livkjolene har derimot lommer sydd i sømmene på stakken. Det kunne være flere lommer i en stakk. Dette gjorde lauslomma i Gudbrandsdalen overflødig.

Når bunaden ble moderne ble det igjen innført lauslommer, men disse fikk navnet vesker eller bunadsvesker og de fleste tar igjen stoff og broderi som på selve bunaden.

Kurs i søm av lauslomme der alt blir sydd for hånd med lintråd.

Lomma er en kopi av lauslomma som befinner seg på Norsk folkemuseum, men kommer opprinnelig fra Gudbrandsdalen. Stoffet er av brosjert kaldemank fôret med linlerret, bakstykket er av skinn.

Langs kanten et bånd av 100% silke og innenfor en metallknipling. 

Låsen er av messing en kopi av lommelås brukt i Gudbrandsdalen. I dag er låsen på Maihaugen.

Kopiering av lås ble gjort våren 2025 av Sigmund Espeland og forma tilhører Staslig.

Det finnes flere låser av denne modelltypen i Gudbrandsdalen.

På kurset lærer dere å sy lauslomme som kan brukes til de rekonstruerte bunadene i Gudbrandsdalen

Lauslommer, ville vi i dag kalle vesker eller bunadsvesker.

Dagens bunadsvesker har broderi som gjenspeiler broderiet på bunaden, men også på lua. Vi tar disse veskene som en selvfølge til nesten alle bunader

Ser vi på lauslommer som har vært i tradisjonell bruk, har fasongen på lommene i Gudbrandsdalen vært ganske lik, men materialet har variert fra ull, silke, fløyel til skinn.

Skinn har i de fleste tilfeller også vært bakstykket til lauslomma.

Låsen på lommene i Gudbrandsdalen har form som en bøyle og sydd fast til lomma. Materialet i låsen har vært av ulike metaller som messing og jern, men også andre metaller har blitt brukt. 

Alder på lommene kan være vanskelig å fastslå, men flere har brodert inn årstall i tillegg til initialer. Låsene har ofte inngravert eller risset inn et årstall i tillegg til bokstaver.

Det ser ut som de fleste lommene er fra ca. 1750 (muligens tidligere) og utover på 1800- tallet.

Hvordan har disse lommene blitt brukt? I Gudbrandsdalen var draktskikken for kvinner på 1700- og tidlig 1800- tall todelt, trøye og skjørt. Lauslomma kunne vært hengt fast på skjørtelinningen eller med et bånd i livet. Den lange trøya ville da skjule lomma.

Det finnes nesten ingen dokumentasjon på hvordan lomma har vært brukt, men et maleri av en bondekone fra Stavanger malt av Johan Dreier som levde fra 1775 – 1833. viser en lauslomme stikke fram under trøya.

I Gudbrandsdalen endret draktskikken seg tidlig på 1800-tallet og liv og skjørt gikk over til å bli livkjol. Hvor skjørt som fikk navnet stakk, og liv ble sydd sammen. Etter hvert som drakten endret seg kan det se ut som lauslommene forsvant. Når det skjedde er vanskelig å si, dette kunne skjedd gradvis, men ved å ha studert en del tradisjonelle rondastakker og andre livkjoler har jeg ikke funnet spor etter hemper hvor lommene kunne festes. Den kunne selvfølgelig festes med et bånd i livet, noe som virker usannsynlig. De aller fleste livkjolene har derimot lommer sydd i sømmene på stakken. Det kunne være flere lommer i en stakk. Dette gjorde lauslomma i Gudbrandsdalen overflødig.

Når bunaden ble moderne ble det igjen innført lauslommer, men disse fikk navnet vesker eller bunadsvesker og de fleste tar igjen stoff og broderi som på selve bunaden.

Kurs i søm av lauslomme der alt blir sydd for hånd med lintråd.

Lomma er en kopi av lauslomma som befinner seg på Norsk folkemuseum, men kommer opprinnelig fra Gudbrandsdalen. Stoffet er av brosjert kaldemank fôret med linlerret, bakstykket er av skinn.

Langs kanten et bånd av 100% silke og innenfor en metallknipling. 

Låsen er av messing en kopi av lommelås brukt i Gudbrandsdalen. I dag er låsen på Maihaugen.

Kopiering av lås ble gjort våren 2025 av Sigmund Espeland og forma tilhører Staslig.

Det finnes flere låser av denne modelltypen i Gudbrandsdalen.

På kurset lærer dere å sy lauslomme som kan brukes til de rekonstruerte bunadene i Gudbrandsdalen